under forutsetning av arv av ervervede egenskaper
evolusjon, utvikling, langsom og gradvis endring av ting eller-moduser i biologi evolusjonær prosess uten ende, eller mål som har skapt mangfoldet av levende ting gjennom mer eller mindre gradvise endringer
Evolusjon, også kalt utviklingsmessige eller afstamningslæren, er læren om historien til liv på Jorden, og mekanismer som driver utviklingen.
Evolusjon er sentralt for moderne biologi, der den har hatt enestående suksess med å skape sammenheng mellom de ulike disipliner se også biologi og darwinismen. I sin mest omfattende form er udviklingstanken en gammel idé, for eksempel, kjent i den greske filosofer Anaximander og Empedocles. Etter å ha vært glemt i middelalderen fikk evolutionstanken etter renessansen en sentral plass i bl.
Wallace og Charles Darwins ideer
Leibniz, mens andre, slik som Hans plan for å bekjempe tanken, som arter ble vurdert som gudskabte og uforanderlig.
I begynnelsen av -h.
presentert av den franske zoologen Jean-Baptiste Lamarck den første sammenhengende utviklingsmessige teori, bl. Lamarckismen var på mange måter feil, men var med på å bane vei for den moderne teorien om evolusjon, som er basert på A. Hjertet av Darwins teori om evolusjon er mekanismen naturlig utvalg (eller utvalget). Oftest er bare noen av en organisme er avkom overlever til seksuell modenhet. Dødeligheten kan følge av sult, kulde, sykdom og død for rovdyr. Den delen av avkom, som overlever, er i gjennomsnitt bedre tilpasset forholdene i livet enn de som dør (se tilpasning). De overlevende pass på sin arvelig egenskaper til neste generasjon, inkludert fordelaktige funksjoner. Det er usikkert hvor godt Darwin visste av mendel er arvelighedslove, men han brukte dem ikke, og derfor ikke kunne forklare, hvordan fordelaktige egenskaper er videreført. Gjenoppdagelsen av mendelian lover, lover tidlig på -t. førte snart til den generelle aksept av evolusjonsteorien, og forskning blomstret sammen med økt forståelse av den fysiske arv.
På slutten av -tallet og tidlig på -tallet formuleredes moderne syntese, der teorier og data fra genetikk, systematikk og palæontologien førte til den neodarwinistiske modell: At variasjon oppstår ved mutasjoner, som utvalget former variasjon, og at dette er tilstrekkelig til å forklare utviklingen.
Men i ble det av estetiske rolle innført i utviklingen av den nøytrale teori i molekylær evolusjon, som formulert av den japanske matematiker og evolutionsteoretiker M. Han fremhever bl. tilfeldige hendelser og genetisk drift som viktig for endringer i frekvenser av mer eller mindre nøytral varianter i befolkningen. Den nøytrale teorien har blitt innlemmet i den neodarwinistiske evolusjonsteorien, men mangler fortsatt en integrasjon av fosterudviklingslæren (embryologien), som er forventet å føre til en bedre forståelse av de større omskabelser, transformasjoner av organismer phenotypes. Utviklingen er ofte beskrevet i sin mest reduksjonistiske form, som endringer i genhyppigheder. På kort sikt skjer disse fortløpende, og er referert til som mikroevolution, men over en lengre periode, for eksempel over geologisk tid, det synes å være store"spring', makroevolution.
Det er ikke klart om disse hoppene er på grunn av akkumulering av mikroevolutionære endringer, eller om de har en annen genetisk bakgrunn, f.eks.
makromutationer eller mutasjoner i regulatoriske gener. Ofte morfologiske endringer ikke parallelt med endringer i frekvensen av gener og arter som har utviklet seg uavhengig av hverandre i flere millioner år, kan likevel være vanskelig å skille på utseende og anatomi. Men samtidig vet vi fra embryologien at små endringer i det timelige regulering av, f.eks. utvikling av en struktur i pregnency så vel som dens vekst kan føre til drastiske endringer av fenotypen, f.eks. anatomi og størrelse. På den måten kan utvalget føre til klare endringer i befolkningen i løpet av et par generasjoner. Molekylærbiologiske metoder for analyse gjør det mulig å sammenligne genetisk materiale, DNA, fra forskjellige organismer. etablere familie trær, som beskriver den inter-relatedness og dermed utviklingen over tid (se fylogeni). Slike studier er basert i det siste utelukkende på morfologiske egenskaper. Bruk av molekylære data til fylogenetisk analyse som ofte er basert på antagelsen om at utviklingen fart pris, målt som antall baseudskiftninger i DNA-per.
tidsenhet, er relativt konstant innenfor definerte typer av utbygging (se molekylær klokke).
Fra -årene har det blitt produsert en rekke molekylærbiologiske data, bl. store deler av for eksempel den menneskelige genom kartlagt, og for hver av artene er kjent selv hele arvemassens sammensetning. Analyse av disse data, bl. i sammenligninger mellom arter, og danner grunnlaget for oppdagelsen av nye strukturelle prinsipper og ny kunnskap om geninteraktioner, samt nærmere fokus på forholdet mellom genetisk arv, genotype, og sitt uttrykk i fenotypen.
