Innvandring til Danmark, etter

Men allerede før slutten av krigen var det ca

Danmark var frem til -tallet et noenlunde homogent samfunn med ingen store etniske motsetningerImidlertid, bransjens behov for arbeidskraft i -årene og bevegelse av flyktninger i de følgende tiårene endret landet til en mer multietnisk samfunn. I dette tema er samlet et utvalg av materiale fra historien i form av artikler og kilder, som på ulike måter omhandler innvandring til Danmark etter. ti millioner tyskere endte opp i andre land etter nazistenes nederlag i. De var på flukt fra de russiske troppene, som flyttet frem mot vest, etter at Tyskland hadde lidd nederlag i front. Det var nå Danmark har til oppgave å støtte flyktninger, dvs. mennesker, hvis landet hadde okkuperte Danmark. I sum beløper seg til flyktninger - av den danske befolkningen, og det var et stort arbeid for å plassere dem i leire - i brakker i Jylland og på skoler over hele landet. Like etter slutten av krigen presset den danske politikere for å ha sendt den tyske flyktninger hjem, men pga.

Delingen av tyskland mellom de store krefter og store deler av Tyskland ble gitt til Polen, var avkastningen i en svært vanskelig sak.

Først i, den siste tyske flyktninger fra Danmark. En noe mindre strømmen av flyktninger som kom til Danmark i midten av -tallet.

Når, og i kom til åpent opprør mot det kommunistiske regimet i Ungarn, flyttet Sovjetunionen i Ungarn og slå opprøret ned.

ungarere flyktet ut av landet. Danmark gikk ned ca. ungarske flyktninger, med familier som kommer på tiden var ca. Ved inngangen til -tallet, Danmark var fortsatt et svært homogent samfunn. Det var behov for arbeidskraft, men snart endrer. Det industrialiserte Vest-europa hadde manglet arbeidskraft siden midten av -tallet.

Danmark løst det første problemet ved å inkludere overflødig arbeidskraft fra jordbruket, som var blitt mer og mer mekanisert.

sivile tyskere som kommer til Danmark

Senere kom kvinner i stor grad på arbeidsmarkedet.

Men det var fortsatt et behov for arbeidskraft. I kom de første utenlandske arbeiderne eller gjestearbeidere, som de ble kalt, derfor, fra land som Tyrkia, Pakistan og Jugoslavia, på invitasjon fra danske arbeidsgivere. På samme tid, i de første årene av -tallet flyktninger fra diktaturer som Spania, Portugal og Hellas, samt fra land i Latin-amerika og Afrika.

Innvandrere og flyktninger ble diskutert i media og på arbeidsplasser.

Ikke minst siden arbeidsledigheten begynte å stige i -årene. I november, partene i arbeidslivet og regjering med sosialdemokratene i spissen for å bli enige om en umiddelbar slutt på innvandring av gjestearbeidere.

Flyktninger fra den andre siden av kloden, men var fortsatt Danmark, for eksempel, Chile og Vietnam, hvor hhv.

diktatur og krig forårsaket folk til å flykte. I, redusert Stortinget til en Udlændingelovudvalg (Fremmedudvalget i daglig tale), hvis arbeid har resultert i en ny lov om utlendinger i. Bare frp stemte mot. Loven har siden gjennomgått en lang rekke innstrammingstiltak. Aliens handle i ble av enkelte beskrevet som verdens mest liberale lov om utlendinger: Tilhengerne omtalt, til Danmark med loven fikk verdens mest humanitær asyl, mens kritikere påpekte at det var for lett å komme inn i landet. Den mest betydningsfulle av loven ble forbedret til status som flyktninger og asylsøkere.

Loven inneholdt således også en juridisk krav til familiegjenforening for utlendinger, som ble diskutert mye i årene etter.

Siden ble strammet opp i dette området, første gang i og i, der VK-regjeringen sammen med dansk folkeparti strammet reglene om familiegjenforening. Liberal innvandring resulterte i opphetede diskusjoner om innvandring, og tamil flyktninger fra Sri Lanka, i særdeleshet, kom til landet i perioden, var en av flere diskusjon poeng. Hodet er et populært navn for den konservative justisminister, Erik Ninn-Hansen og hans departementets håndtering av tamil flyktninger i årene. Her satt Ninn-Hansen og departementet selv i tillegg til lovgivning og Parlamentarisk flertall, og bestilte en stopper for familiesammenkomster for tamiler. Fortsatt politisk press og mediemæssigt fokus førte til flere åpenbaringer, og det ble besluttet, at Høyesterett bør sette i gang en etterforskning. Undersøgelsesrettens rapporten pekte ut i januar, bl. at Stortinget hadde blitt villedet, og at statsministeren Schlüter kjent for å være sluttet for behandling av tamil familiegjenforening. Hodet endte derfor med den konservative-ledede regjeringen måtte gå av i januar. Danmark er ratifisering av ulike internasjonale konvensjoner banet vei for retur av flyktninger i økende grad kom til å landet. Med -loven i hånd kunne flyktninger søker asyl. Det kom spesielt flyktninger fra midtøsten på grunn av Iran-Irak-krigen og konflikten mellom Israel og Palestina. En spesiell avlegger av denne konflikten var at sytti udvisningstruede, statsløse palestinere i flyttet inn på Blågårds Kirke, København, der de var på dager. Det ga mange diskusjoner og førte til at det danske Parlamentet i vedtatt en egen lov som ga palestinerne asyl. I startet en borgerkrig i Somalia, og over en million flyktet fra landet. Noen endte opp i Danmark, og kom til mange flere her med bakgrunn i familiesammenføringsreglerne.

syv hundre somaliere i Danmark, og de representerer den største flygtningegruppe fra Afrika.

I tillegg, kurdere fra Irak etter krigen i - kom den største pågangen i -årene til Vest-europa fra det tidligere Jugoslavia.

flyktninger endte opp i vest-europeiske land, mens det var snakk om tre millioner internt fordrevne. Det store flertallet av land i vest-europa ga flyktningene fra Ex-Jugoslavia, midlertidig asyl. Dermed, også i Danmark, der den danske Parlamentet i vedtok den såkalte jugoslaverlov, som sørget for at eks-jugoslaver være i stand til å bo i landet i minst seks måneder med mulighet til forlengelse. Loven ble i etterfulgt av en ny spesiell lov, den såkalte bosnierlov, der eks-jugoslaver være i stand til å få oppholdstillatelse i Danmark. På samme tid, med -tallet tilstrømming av innvandrere til Danmark var det en livlig diskusjon. Kommunene i Hvidovre og nektet å ta flere flyktninger, og dannelse av ghettos - Ishøj, danmark, Gellerup, Vollsmose og Nørrebro - ble gjenstand for kritikk. For å demme opp for den økende kritikk vedtatt av SR-regjeringen i, lovgivning og integrering lovgivning med, blant andre, en introduksjon-tjeneste, der flyktninger og innvandrere hadde lavere sosiale ytelser enn danskene. Dette utløste kritikk fra de humanitære organisasjonene, og i år, sosiale tjenester igjen tilsvarende. Begrensninger, men fortsatte under den KONSERVATIVE regjeringen, som kom til makten i. Med støtte fra dansk folkeparti, ble det gjennomført en rekke innstrammingstiltak på flyktninger og innvandring. For første gang i, noe som blant annet ble strammet opp med hensyn til familie gjenforeninger, inkludert innføring av den såkalte -årsregel. Trenden med innstrammingstiltak fortsetter tiåret. AARHUS UNIVERSITETInstitut av Kultur og SamfundAfdeling for Historie og Klassiske StudierJens Chr. Skous Vej Århus C.