Jeg vet ikke hva du baserer den antakelsen på
Tidligere statsminister Anders Fogh Rasmussen (V) nekter å hans regjering i forkant av irak-krigen i en rekke tilfeller ikke formidle viktig informasjon til Stortinget eller 'trukket' informasjonDet sier han, etter to forskere fra Universitetet i København, danmark på tirsdag har publisert en uavhengig gjennomgang av Danmark krigsdeltagelse i Kosovo, Irak og Afghanistan. Jeg har sikkert ikke selv vært trukket noen av de anmeldelser jeg har fått. Jeg har ikke deltatt i, og også, jeg tror det er grunnlag for å si at informasjonen er villedende, sier Anders Fogh Rasmussen.
Beslutningen om å distribuere den danske militære ble ikke tatt motbevise av meg selv eller noen i min regjering.
En slik beslutning vil alltid være en trade off mellom konsekvensene av å iverksette tiltak i samarbeid med våre allierte, og konsekvensene av å unnlate å utføre en handling. Vi har sett i Syria at det er konsekvensene når vi bestemmer oss for ikke å handle, sier Anders Fogh Rasmussen til TV. Undersøkelsen ble bestilt av et flertall i Parlamentet i etter V-regjeringen året før hadde oppløst Irak og Afghanistankommissionen. Anders Fogh Rasmussen var åpne på valutakursen, men helt stengt på prosessen, bemerket etterforsker for Rasmus Mariager. I den rapporten, det blir blant annet påpekt at regjeringen fikk etterretning at det var ingen sikre bevis for at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Men da regjeringen med Anders Fogh Rasmussen sa i Stortinget og i media, at dette var tilfellet.
Det var en vanlig antakelse - ikke bare med amerikanske og britiske etterretningstjenesten, men også i Stortinget - at, selvfølgelig, hadde Saddam Hussein (iraks tidligere president, ed.) masseødeleggelsesvåpen.
Men den avgjørende faktoren var, selvfølgelig, at beslutningen om å gå inn i Irak, var at Saddam Hussein ikke samarbeide med FNS og ikke masseødeleggelsesvåpen. Forskerne har også peke på at regjeringen ble informert om at en invasjon av Irak kan føre til kaos i regionen og terror.
Det kom fram i henhold til rapporten går ikke for Stortinget.
En vurdering av om det kan være en destabilisering i regionen, vil til syvende og sist være et politisk dømmekraft.
På forhånd var Saddam Hussein, en destabiliserende faktor i regionen.
Og at en invasjon av Irak kan føre til nye konstellasjoner i området, alle med å finne ut, sier den tidligere statsministeren.
Selv om det kan være litt informasjon som ikke er vedtatt på Stortinget, så det må være klart for alle at det vil selvfølgelig være konsekvensene å gå inn i - og ved å ikke gjøre det, sier Anders Fogh Rasmussen.
Det begynte også som en"politisk skjønn' internt i regjeringen, at det var grunnlag for å gå til krig, hvis ikke FN-støttet. Tolkningen ble senere justert til at regjeringen indikerte at det var tilstrekkelig rettslig grunnlag. Regjeringen visste også at USA er målet med krigen i Irak var et skifte av regjering.
Men den klarte ikke å fortelle, siden det utenrikspolitiske Styret bedt om det.
Regjeringen sa flere ganger til det danske Parlamentet at det danske målet for handlingen var en nedrustning av Saddam Hussein. Det var kjent at amerikanerne ønsket en regimeendring. Det visste alle Det ble besluttet allerede under Clinton, så det kan ikke komme som en overraskelse for noen at det var USA s mål, sier Anders Fogh Rasmussen i dag.
